Norsk folkedans er en tradisjon som virkelig bør tas vare på. Det er svært få nordmenn i dag som kan danse norsk folkedans. Det finnes flere spel- og danselag i de aller fleste fylkene Norge, men det er dessverre en tradisjon som er mindre utbredt enn den burde være.
For å gjøre flere interessert i den spennende dansetradisjonen, er det viktig å informere om hva folkedansen egentlig innebærer. Man kan bruke folkedans som et spennende spill hvor man må følge visse regler for å gjøre det riktig. Det finnes fire forskjellige grupper folkedans, nemlig songdans, turdans, gamaldans og bygdedans.Den vanligste danseformen i mellomalderen var songdans som oppsto på begynnelsen av 1900-tallet. Da danset man i en stor ring etter takten av musikken fra blant annet feler. I denne dansen har man en variasjon i hvert vers av sangen slik at man får en spennende og konstruert dans. Noen mener at denne formen ikke er en virkelig Norsk folkedans.Bygdedansen er den eldste danseformen, hvor man kan enten danse ujevn takt eller i jevn takt. Det finnes svært mange ulike former av bygdedanser med ulike varianter basert på hvilke bygder dansen er fra. Man kjenner blant annet til springerformer og gangerformer, som innebærer ulike dansemåter.Gamaldansen er en runddans fra slutten av 1800-tallet. Det innebærer at alle som er med danser i en sirkel. Da danset man til trekkspill eller fele, og man danset grunnformer som vals, reinlender og polka til denne musikken. Mange danser gamaldans i danselag i dag.Turdans finnes det mange varianter av, men det innebærer at man danser i rekke eller firkantoppstillinger. I mange av variantene danser man parvis, eller tre som danser sammen. Noen ganger danser man også i store ringer.
